Notater om den europeiske ekspansjonen

Fra 1500 til 1700 tallet var Vest-Europa knutepunktet i et globalt nettverk. Denne perioden blir kalt den europeiske ekspansjonen. Hele denne epoken startet i utgangspunktet med at flere europeiske nasjoner seilte lengre ut i verden der de med og uten intensjon oppdaget nye deler av verden. Naturlig nok ble mye av disse nye områdene erobret og beleiret av europeere. Etter hvert ble erobrerne byttet ut med kjøps- og handelsmenn på grunn av de markedsøkonomiske interessene.  

Drivkrefter

En av grunnene til at Europeerne begynte og utforske var deres interesse for edelmetaller som gull og sølv. I tillegg ønsket man og finne sjøveien til Asia hvor det fantes eksotiske og etterspurte varer som krydder og silke. Som følger av forbedrede navigasjonsmetoder og skipsteknologi ble det tryggere for europeerne å seile i ukjente farvann.

Europa ble et handelssenter globalt. Det ble utvekslet matvarer og andre varer som dyr, planter, ideer og til og med sykdommer mellom kontinentene. Dette fikk store konsekvenser på kort og lang sikt.  

Kulturmøte

Afrika tilpasset seg den europeiske etterspørselen og var dermed en grei samarbeidspartner, i Asia skjedde kontakten med europeerne lenge på de asiatiske samfunnene sine vilkår og i Amerika ble mesteparten av den opphavelige befolkningen utryddet. 

Selv om Europa ledet an denne utviklingen av handel og kontakt på global basis så var ikke de andre kontinentene passive. Andre kontinenter valgte ofte selv hvordan de skulle møte europeerne. Den europeiske ekspansjonen ble med dette også en måte for forskjellige kulturer å møtes.   

Sør-Amerika

Det var spanjolene som dominerte i Sør-Amerika. Kort tid etter at Christopher Columbus først kom til Sør-Amerika, begynte spanjolene å søke lykken på det nye kontinentet. I starten drev de direkte med plyndring. Det var conquistadorene og soldatene deres som ledet plyndringen. De fikk beholde alle verdiene selv så lenge de betalte kongen 1/5 av alt de fant av gull og sølv. 

I løpet av de første tiårene på 1500-tallet ble det tydelig at spanjolene i stor grad kom til å bosette seg i Sør-Amerika. Spanjolene utnyttet seg av denne perioden til å starte opp gruvedrift for og stadig hente opp mer gull og sølv. De innfødte ble da brukt som slaver i gruvedriften. Etter hvert som Spania etablerte seg i Sør-Amerika ville den spanske kongemakten styrke sin egen posisjon i Amerika ved at han blant annet sendte embetsmenn og prester for å sørge for kontroll i de nye samfunnene.    

Spanske prester rapporterte tilbake til kongen at Sør-Amerika var midt oppi en humanitær katastrofe. Det ble nemlig gjort forsøk på å beskytte indianerne mot slavesalg og den groveste undertrykkelsen. Indianerne ble plassert i egne landsbyer der de kunne arbeide, men dette var til lite hjelp når spanske slavejegere og gruveeiere kom og krevde tilgang til innfødte som skulle brukes som tjene som arbeidskraft for spanjolene. 

Jordbruk

I mot slutten av 1500-tallet hadde det lettest tilgjengelige gullet og sølvet blitt hentet opp. Mange av spanjolene måtte nå finne seg noe annet å leve av i Sør-Amerika og snudde seg da mot jordbruket. Siden antall innfødte som tidligere bodde der hadde gått kraftig ned, og siden de gjenværende innfødte som drev jordbruk var lette å fordrive, var det mye tilgjengelig jord å dyrke på. 

Man så at jordbruket i Sør-Amerika hovedsakelig var basert på kvegdrift. Dyrene ble brukt som mat, mens skinnet ble solgt til Europa som hud eller lær, hvor det ble brukt til alt fra møbler til klær, emballasje og tauverk. Men kveg var ikke det eneste spanjolene drev med. Det ble også satset på sukkerproduksjon. Spanjolene hadde allerede i middelalderen prøvd å dyrke sukker i Spania, men med moderat suksess. Kun på Kanariøyene hadde de klart å dyrke frem sukkeret sitt. Det viste seg derimot at sukkerplanten trivdes godt i Sør-Amerika og sukker ble etter hvert en av de største eksportvarene som ble sendt til Europa.  

Kilder:

http://sti.ndla.no/package/519?page=2

http://sti.ndla.no/package/519?page=7

Inn i Renessansen

1.                  Kva slags nye tankar, nye møter og nytt verdsbilete er det snakk om?

2.                  Kvifor kan det bli feil å bruke omgrepet «oppdagingar»?

3.                  Kva kjenneteiknar renessansen?

1.

Verdensdeler knyttes sammen, et nytt økonomisk system, kapitalismen, ser dagens lys og Martin Luther stiller seg kritisk til deler av katolisismen. For eksempel ved at man måtte betale for å motta Guds syndsforlatelse. Dette fører til opprettelsen av det vi i dag kjenner som protestantismen. Europeerne reiser ut i verden og oppdager for eksempel Amerika og sørger nesten for utryddelse av urfolket der gjennom krig og medbrakte sykdommer. Man ser store forandringer i fysikk og astronomi(for eksempel at jorden var rund og sola stod i sentrum).

2.

Fordi når vi snakker om oppdagelsen av for eksempel Amerika, Afrika og India, så er dette ut i fra europeerne sitt synspunkt. Amerika var for eksempel allerede oppdaget for lenge siden av urbefolkningen som allerede bodde der. Europas oversjøiske ekspansjon er nok et mer korrekt uttrykk å bruke.

3.

Renessansen betyr gjenfødelse av kultur, man fikk se en gjenfødelse av antikkens kunst og kultur. Renessansen ble et radikalt brudd med mellomalderen for eksempel når det gjaldt menneskesyn og verdensbilde, samtidig som tiden var preget av sammenheng og kontinuitet. Tiden brakte også med seg forandringer der mennesket havnet i sentrum i stedet for Gud. Mennesket ble nå sett på som et selvstendig og myndig individ fult av muligheter, virketrang og skaperkraft. Troen på menneskets evner og vitalitet går igjen i renessansen.

Kilder
https://vimeo.com/140406781
https://vimeo.com/140406780
https://vimeo.com/140413746

Min favorittstad

Av alle stadar eg var reist til og sett, er det få som kan måla seg med idyllen på heimstaden min, Ritland. Ritland er eit lite område som ligg nesten midt mellom Sand og Suldalsosen i Suldal kommune. Ingen stad er vakrare, meir inspirerande eller meir avslappande enn staden eg kjem frå, ein tidlig morgon, når morgondisen ligg som eit tynt teppe over beita våre der kyrne beitar. Nokon av dei et, nokon søv, mens nokon står klar ved grinda og ventar på å få sleppa inn i fjøset for deira daglege morgonpleie. Til vanleg er eg ikkje ein morgonfugl, men når eg trekker mitt første pust ute på tunet mens sola så vidt gløtter over austafjella da, da er det ingen plass eg heller ville vore enn akkurat der.

Ritland er eit gardsområde der tre løer og enger omring kvarandre. Vårt bruk ligg i midten av dei tre og sørgjer for at den landligge idyllen strekk seg langt forbi vår eiga eigedomsgrenser. Her er det rom for både vaksne og barn til å utfolde seg og halde på med dei aktivitetar ein måtte ynskje.           

Historiske uttrykk og begreper

Nomade

Å være nomade vil si at du ikke hører til ett bestemt sted, en omreisende om du vil. Uttrykket kan også brukes om dyr. Man skiller ofte mellom nomader som følger stammens beitedyr og nomader som flytter fra sted til sted for å drive med handel.

Revolusjon

En revolusjon er et begrepet man ofte bruker  om et samfunn som gjennomgår en stor endring. Som for eksempel hvis man oppdager eller finner opp noe som fører til at livene til folk blir mye enklere, bedre eller mer effektive, kan man kalle det en revolusjon så lenge oppdagelsen eller oppfinnelsen er stor og viktig nok. Siden forandringen i et samfunn må være av en viss størrelse kan man si at revolusjon er et litt løstsittende begrep. Man kan være uenige med hverandre om hva som kan kalles en revolusjon.

Direkte og indirekte demokrati   

De fleste har nok hørt om uttrykket "demokrati". Men vet de fleste at et demokrati kan deles opp i to kategorier? Direkte og indirekte demokrati. For og forklare med eksempler kan vi si at Norge praktiserer indirekte demokrati. Her stemmer folket politikere og partier inn på stortinget, som igjen skal representere folket og ta avgjørelser over hver enkelt lov. Dette fører til mindre arbeid for folket men man får kanskje ikke representert folkets mening like bra som man egentlig skulle ønske.

Ett direkte demokrati derimot, som man kan finne i det gamle Athen, fungerer slik at folket stemmer direkte over hver enkelt sak som tas opp. Litt slik som vi Nordmenn gjorde da vi skulle bestemme om vi ville gå inn i EU eller ikke. 

Kilder.

https://no.wikipedia.org/wiki/Nomade

De tre appellformene

Innen Retorikken finnes det tre appellformer som blir brukt som virkemiddel for å oppnå god talekunst. Disse tre appellformene er:

-          Logos

-          Etos

-          Patos

Logos

Logos er den appellformen som retter seg mot fornuften vår. Man kan også si at logos knyttes til teksten. Denne appellformen handler om å overbevise gjennom bruk av fornuftige argumenter. Hvis man tar en rettsak som eksempel, for å overbevise dommer og jury om en persons skyld eller uskyld vil advokaten kanskje legge frem håndfaste bevis eller for eksempel komme med saklig argumentasjon og troverdige kilder. Da vil man kunne overbevise folk fordi det man sier er logisk og stemmer med deres virkelighetsoppfatning.
            En litterær tekst kan også bruke Logos som virkemiddel. Da sørger man for at teksten bygger på kunnskap og viser til eksempler. Man finner ofte referanser til nyere forskning og/eller til og med visuelle illustreringer av forskningen som har blitt utført, kanskje i form av grafer eller utdrag i fra forskningsrapporter. Aviser er typiske plasser hvor man kan finne eksempler på bruk av logos i tekstene. I aviser står det ofte om «ny forskning viser…». Disse innleggene har ofte som hensikt enten å overbevise eller informere folket om noe. Slike innlegg er som regel stappet full av henvisning til forskningsrapporter, sitater og kommentarer i fra forskere og motbevising av folkets tidligere oppfatning av saken. Disse er alle virkemiddel som kommer inn under appellformen logos.  

Logos?
http://boldomatic.com/view/post/Z5xrHQ

Etos

Appellformen Etos sin virkningsgrad er i stor grad påvirket av hvem man er som person. Med andre ord, hvis jeg skal prøve og overtale deg til noe så har jeg større sjanse for å nå gjennom hos deg hvis jeg fremstår som en troverdig person. Det blir for eksempel som å gå til legen, hvis legen sier at jeg har en eller annen sykdom eller trenger en type operasjon så tror jeg på legen. Han trenger ikke og legge frem bevis for å overbevise meg om hva som feiler meg, jeg tror på han fordi han er lege. Dette merket jeg også i min egen bransje da jeg var mekaniker. Hvis jeg kanskje ringte til en kunde og sa «Hei! Bremsene på traktoren din er nesten oppbrukt, du må bytte de» så trodde som regel alltid kunden på meg fordi han hadde tillit til at jeg visste hva jeg snakket om.
            En annen måte og bruke Etos som virkemiddel innen retorikk er hvis jeg viser velvilje ovenfor mottakeren. Om jeg tydelig viser at jeg bare vil noens beste så kan dette hjelpe meg å nå frem til mottakeren. Dette fordi mottakeren syns det er flatterende å høre at jeg vil deres beste, da kan de se på det som at de hjelper både meg og seg selv ved og gå med på det jeg legger frem.   

Patos

Den siste appellformen, Patos er kanskje det virkemiddelet innen retorikken som når ut til flest mottakere etter min mening. Hvor mange av de mest kjente retorikerne har vell ikke brukt patos for å komme seg så langt som det de gjorde? Adolf Hitler, Martin Luther King, Nelson Mandela, alle disse var store retorikere som i veldig stor grad tok patos i bruk for og nå frem til store folkemengder. Hadde de hatt like stor suksess om de i størst grad baserte talene sine på logos?
            Patos er altså den appellformen som spiller på folks følelser. Ved og vekke sterke følelser i folk kan man overbevise dem om nesten hva som helst. For og nå frem til folks følelser kan man:

-          Eksponere noen av sine egne følelser

-          Beskrive en følelsesladd situasjon

-          Knytte innholdet i teksten opp til egne opplevelser eller til felles opplevelser

-          Bruke gjentakelser, språklige bilder og andre språklige virkemiddel.

                Patos kan også bli brukt til andre ting enn og overbevise. I en bryllupstale for eksempel, her er kanskje ikke målet og overbevise lytterne om noe spesielt men man bruker patos for og skape en god, engasjerende og minneverdig tale. Klarer man og røre folk til tårer har man mest sannsynlig holdt en god tale der man har brukt patos på en god måte.

      

https://www.linkedin.com/pulse/20140710015234-67355152-ethos-pathos-and-logos-three-communication-elements-since-aristotle
Andre kilder: Bok: Norsk for påbygging

Kort om meg selv!

Jeg heter Simon Ritland, 20 år og kommer opprinnelig i fra Suldal Kommune langt nord i Ryfylke.

Født og oppvokst på gård og gikk første vgs året mitt i Sauda på TIP før jeg flyttet til Bryne da jeg skulle begynne andre året på videregående på Arbeidsmaskin linjen. Etter endt skolegang på vg2 gikk jeg ut i lære som Landbruksmaskinmekaniker hos Felleskjøpet på Klepp. Ett år etter at jeg hadde begynt i lære flyttet jeg til Hana hvor jeg bodde nesten ett år før jeg igjen flyttet til Forus der jeg bor nå. Til slutt tok jeg ett fagbrev uka før jeg begynte på påbygg og fullførte dermed min første yrkesutdannelse.

På fritiden er jeg glad i lange turer i høstregnet i tillegg til å jobbe med frimerkesamlingen min. Neida! Jeg er oppvokst med en far som er glad i alt på hjul. Naturlig nok falt jeg for samme interesse og har alltid engasjert meg for ting som går fort, kanskje spesielt motorsykler! Utenom dette spiller jeg litt gitar og har i senere år begynt med trening som har blitt en viktig del av hverdagen. Utenom dette har jeg også noen av klisjé interessene, sånn som å være med venner, se på serie osv.

Dette året skal jeg gå på Påbygg ved Gand VGS i kombinasjon med deltidsjobb. Skal prøve å fokusere på skolearbeid dette året så jeg håper ikke jobben tar opp for mye tid. Dette skoleåret skal hjelpe meg å gå inn i fagskolen med tilstrekkelige skoleferdigheter slik at jeg er forberedt på året som kommer. I tillegg er det selvfølgelig ett pluss å få generell studiekompetanse i mens jeg forhåpentligvis har ett kjekt skole år.

Okei dette får være godt nok for denne gang!
Takk for meg
Stay tuned