"Eidsvoll 1814"
Maleriet "Eidsvoll 1814" er et portrett som er malt
av Oscar Arnold Wergeland. Det ble malt i perioden 1882-1885. Maleriet ble da
gitt som en gave til Stortinget. På bildet får man se riksforsamlingen som
samlet seg på Eidsvoll i 1814 for å bli enige om, og vedta, den norske grunnloven.
Sentralt i bildet står Christian Magnus Falsen, også kalt «grunnlovens far»,
som les opp det ferdige grunnlovsutkastet foran resten av forsamlingen.
Jeg har valgt å
presentere dette bildet fordi det illustrerer det som kanskje er den viktigste
begivenheten i norsk historie. Dette og flere andre viktige hendelser skjedde i
løpet av det vi kaller «mirakelåret» 1814. I tillegg til at bildet er meget
godt utført og svært berømt, gir det oss også et nærmest fotografisk bilde av
hvordan det kan ha sett ut på Eidsvoll den dagen i 1814. Den norske
grunnloven var på denne tiden den mest demokratiske grunnloven i hele verden.
Bildet blir på mange måter en påminner om hvor det norske demokratiet opprinnelig oppstod.
Politiserende bønder
"Politiserende bønder"
Maleriet "Politiserende
bønder" er et maleri av Adolph Tidemand. Maleriet ble malt i 1847 og avbilder
en gruppe bønder som er samlet til diskusjon rundt et bord.
Viktigheten til dette
maleriet henger sammen med den nylig skrevne grunnloven i Norge. Den norske
grunnlov ga mange bønder stemmerett. Siden bøndene utgjorde en stor del av
populasjonen i Norge betydde dette at svært mange mennesker fikk stemmerett i
Norge sammenliknet med mange andre land. Mens mange ikke visste helt hva de
skulle gjøre med den nylig tilegna stemmeretten, så var det også flere
politisk bevisste bønder som lot seg engasjere i politikken nå. De rettet
kritikk mot embetsmennene og anbefalte velgere om å stemme bønder inn på
Stortinget. Bøndene må ha nådd frem med sine synspunkter. I 1933 skulle det
nemlig sitte dobbelt så mange bønder på Stortinget som i 1930.
Bildet illustrerer også
på en god måte hvordan den politiske situasjonen var i Norge på den tiden. Menn
over en viss alder fikk stemmerett og engasjerte seg i politikk mens kvinnene
ble sittende bakgrunnen av den "politiske sirkelen".
"Brudeferden i Hardanger"
Maleriet "Brudeferden i
Hardanger" ble også malt av Adolph Tiedemand i lag med Hans Gude i 1848.
Tiedemand malte menneskene, mens Gude malte det storslåtte landskapet. På
bildet ser vi et brudepar som blir rodd over fjorden mens flere båter følger på
etter dem. Brudeparet og båten deres, som står sentralt i bildet, er omringet
av majestetisk norsk natur. Speilblank sjø, stupbratte fjell med grønne
fjellsider og snøtopper blir selve symbolet på den norske skjønnheten.
"Brudeferden i Hardanger" har for meg alltid vært selve essensen i den norske
nasjonalromantikken. Jeg mener at dette er et viktig bilde nettopp med tanke på
nasjonalfølelsen og den nasjonale stoltheten det vekker i oss. Maleriet
illustrerer skjønnheten man finner i bygde-Norge. Det var nemlig mange som
fattet interesse for den norske bonden, bygdekulturen og den norske naturen.
Det var stor enighet om at det var i bygdene man fant det norske. Det var
bygdene som gjenspeilte det særnorske, den norske folkeånden og identiteten som
skilte nordmennene fra andre nasjoner.
"Nøkken"
"Nøkken" ble
malt av Theodor Kittelsen i 1892. Bildet illusterer hvordan det norske
fabelvesenet, nøkken kan ha sett ut der det lurer i tjernet. Det har nok i alle
fall påvirket hvordan mange ser for seg at dette vesenet ser ut.
Jeg valgte dette bildet, ikke fordi det er så viktig
i seg selv, men fordi det på en måte representerer hele den norske kulturarven. På like linje
med mange andre av Kittelsen sine bilder så ser vi her et urnorsk vesen som
mange ser på som en viktig del av kulturen vår. Nøkken, Draugen, Fossegrimen og
ikke minst det norske trollet er eksempler på kreaturer som gjennom malerier,
folkeeventyr og folkeviser har blitt til et symbol på alt som er norsk. Mange
er stolte over denne kulturen og kulturarv er en viktig del av det som skaper
nasjonalfølelsen i enhver nasjon.