onsdag 24. august 2016

De tre appellformene

Innen Retorikken finnes det tre appellformer som blir brukt som virkemiddel for å oppnå god talekunst. Disse tre appellformene er:
-          Logos
-          Etos
-          Patos

Logos
Logos er den appellformen som retter seg mot fornuften vår. Man kan også si at logos knyttes til teksten. Denne appellformen handler om å overbevise gjennom bruk av fornuftige argumenter. Hvis man tar en rettsak som eksempel, for å overbevise dommer og jury om en persons skyld eller uskyld vil advokaten kanskje legge frem håndfaste bevis eller for eksempel komme med saklig argumentasjon og troverdige kilder. Da vil man kunne overbevise folk fordi det man sier er logisk og stemmer med deres virkelighetsoppfatning.
            En litterær tekst kan også bruke Logos som virkemiddel. Da sørger man for at teksten bygger på kunnskap og viser til eksempler. Man finner ofte referanser til nyere forskning og/eller til og med visuelle illustreringer av forskningen som har blitt utført, kanskje i form av grafer eller utdrag i fra forskningsrapporter. Aviser er typiske plasser hvor man kan finne eksempler på bruk av logos i tekstene. I aviser står det ofte om «ny forskning viser…». Disse innleggene har ofte som hensikt enten å overbevise eller informere folket om noe. Slike innlegg er som regel stappet full av henvisning til forskningsrapporter, sitater og kommentarer i fra forskere og motbevising av folkets tidligere oppfatning av saken. Disse er alle virkemiddel som kommer inn under appellformen logos.  













Logos?
http://boldomatic.com/view/post/Z5xrHQ

Etos
Appellformen Etos sin virkningsgrad er i stor grad påvirket av hvem man er som person. Med andre ord, hvis jeg skal prøve og overtale deg til noe så har jeg større sjanse for å nå gjennom hos deg hvis jeg fremstår som en troverdig person. Det blir for eksempel som å gå til legen, hvis legen sier at jeg har en eller annen sykdom eller trenger en type operasjon så tror jeg på legen. Han trenger ikke og legge frem bevis for å overbevise meg om hva som feiler meg, jeg tror på han fordi han er lege. Dette merket jeg også i min egen bransje da jeg var mekaniker. Hvis jeg kanskje ringte til en kunde og sa «Hei! Bremsene på traktoren din er nesten oppbrukt, du må bytte de» så trodde som regel alltid kunden på meg fordi han hadde tillit til at jeg visste hva jeg snakket om.
            En annen måte og bruke Etos som virkemiddel innen retorikk er hvis jeg viser velvilje ovenfor mottakeren. Om jeg tydelig viser at jeg bare vil noens beste så kan dette hjelpe meg å nå frem til mottakeren. Dette fordi mottakeren syns det er flatterende å høre at jeg vil deres beste, da kan de se på det som at de hjelper både meg og seg selv ved og gå med på det jeg legger frem.   

Patos
Den siste appellformen, Patos er kanskje det virkemiddelet innen retorikken som når ut til flest mottakere etter min mening. Hvor mange av de mest kjente retorikerne har vell ikke brukt patos for å komme seg så langt som det de gjorde? Adolf Hitler, Martin Luther King, Nelson Mandela, alle disse var store retorikere som i veldig stor grad tok patos i bruk for og nå frem til store folkemengder. Hadde de hatt like stor suksess om de i størst grad baserte talene sine på logos?
            Patos er altså den appellformen som spiller på folks følelser. Ved og vekke sterke følelser i folk kan man overbevise dem om nesten hva som helst. For og nå frem til folks følelser kan man:
-          Eksponere noen av sine egne følelser
-          Beskrive en følelsesladd situasjon
-          Knytte innholdet i teksten opp til egne opplevelser eller til felles opplevelser
-          Bruke gjentakelser, språklige bilder og andre språklige virkemiddel.

                Patos kan også bli brukt til andre ting enn og overbevise. I en bryllupstale for eksempel, her er kanskje ikke målet og overbevise lytterne om noe spesielt men man bruker patos for og skape en god, engasjerende og minneverdig tale. Klarer man og røre folk til tårer har man mest sannsynlig holdt en god tale der man har brukt patos på en god måte.

      
https://www.linkedin.com/pulse/20140710015234-67355152-ethos-pathos-and-logos-three-communication-elements-since-aristotle
Andre kilder: Bok: Norsk for påbygging

torsdag 18. august 2016

Kort om meg selv!

Jeg heter Simon Ritland, 20 år og kommer opprinnelig i fra Suldal Kommune langt nord i Ryfylke.

Født og oppvokst på gård og gikk første vgs året mitt i Sauda på TIP før jeg flyttet til Bryne da jeg skulle begynne andre året på videregående på Arbeidsmaskin linjen. Etter endt skolegang på vg2 gikk jeg ut i lære som Landbruksmaskinmekaniker hos Felleskjøpet på Klepp. Ett år etter at jeg hadde begynt i lære flyttet jeg til Hana hvor jeg bodde nesten ett år før jeg igjen flyttet til Forus der jeg bor nå. Til slutt tok jeg ett fagbrev uka før jeg begynte på påbygg og fullførte dermed min første yrkesutdannelse.

På fritiden er jeg glad i lange turer i høstregnet i tillegg til å jobbe med frimerkesamlingen min. Neida! Jeg er oppvokst med en far som er glad i alt på hjul. Naturlig nok falt jeg for samme interesse og har alltid engasjert meg for ting som går fort, kanskje spesielt motorsykler! Utenom dette spiller jeg litt gitar og har i senere år begynt med trening som har blitt en viktig del av hverdagen. Utenom dette har jeg også noen av klisjé interessene, sånn som å være med venner, se på serie osv.

Dette året skal jeg gå på Påbygg ved Gand VGS i kombinasjon med deltidsjobb. Skal prøve å fokusere på skolearbeid dette året så jeg håper ikke jobben tar opp for mye tid. Dette skoleåret skal hjelpe meg å gå inn i fagskolen med tilstrekkelige skoleferdigheter slik at jeg er forberedt på året som kommer. I tillegg er det selvfølgelig ett pluss å få generell studiekompetanse i mens jeg forhåpentligvis har ett kjekt skole år.

Okei dette får være godt nok for denne gang!
Takk for meg
Stay tuned